Nå bruker han erfaringene fra håndballkarrieren
– Jeg har ikke sett meg tilbake etter at jeg sluttet. Jeg savner det faktisk ikke.
Håvard Tvedten sitter i en røykfylt kafé på et hotell et par kilometer fra Zagreb Arena og snakker om håndballkarrieren og livet som kom etterpå.
Det var i dette landet et par polske fingertupper skilte han og lagkameratene fra en historisk VM-semifinale i 2009.
Nå er han i den kroatiske hovedstaden og følger etterkommerne på landslaget som EM-ekspert for NRK.
– Håndball var jobben og livsstilen min, alt jeg gjorde dreide seg om å være best mulig forberedt til trening og kamp. Spising, soving, alle ferier. Det ble nesten en besettelse, sier mannen med nest flest scoringer i den norske landslagshistorien.
Da han satte punktum for snart to år siden, markerte det overgangen til et helt nytt liv.
Fra håndballspråk til næringslivspråk
Et av de viktigste grepene han tok før overgangen fra idrett til sivil jobb, var månedlige samtaler med en veileder gjennom halvannet år.
– Han var en tidligere profesjonell musiker, som hadde gått over til å jobbe med ledere. Han hadde gjort den samme reisen som jeg skulle ut på, å gå fra et yrke til et annet. I tillegg skulle familien vår flytte hjem til Norge. Det var en stor omveltning i livet for alle, sier Tvedten.
Nå jobber han med næringslivsledere som konsulent i selskapet Storform AS.
Erfaringsgrunnlaget hans er over 30 år på et håndballag, de 14 siste som proff i Danmark og Spania.
De siste årene av karrieren I Aalborg studerte den snart 40 år gamle håndballveteranen ledelse ved Universitetet.
Teoriene han lærte sammen med ledere fra ulike sammenhenger prøvde han ut som kaptein for byens håndballag og mentor for mange av de yngre spillerne. Men nå var det han selv som trengte hjelp.
– Jeg og mentoren brukte mye tid på å dekode språket mitt om håndball og det å spille på et lag om til ledelsesverdenen jeg skulle inn i. Det som handlet om å bygge kultur og være en lagspiller, samt det å ha fokus på seg selv og prestere under press. Det går an å overføre mye av det til ledere for bedrifter, sier Tvedten om samtalene med veilederen.
Idrettutøveres usynlige kunnskap
I sitt nye yrke deler han mange av erfaringene han har med seg fra et langt liv i toppidretten som metaforer for hvordan man utøver lederrollen.
– Vi lagspillere har mye usynlig kunnskap, noe vi får som vi egentlig ikke er klar over.
Jeg sto ute på vingen og var helt avhengig av medspilleren ved siden av meg. Han var også helt avhengig av meg.
– Samtidig var jeg en individuell utøver som måtte prestere for å få gode kontrakter eller komme på landslaget, men det gikk aldri på bekostning av laget. Lagspillere har en ekstradimensjon som er utrolig verdifull for næringslivet.
Hva vi kan lære av straffekastet
En av Tvedtens styrker som spiller var hans gode straffekast. I sin nye jobb lærer han erfaringene fra syvmeterkastene videre til mennesker som har helt andre arenaer de skal prestere på.
– Når dommeren blåste, visste jeg at jeg skulle ta det. Hvordan håndterer du en slik situasjon? Det var 20 kameraer, 1 million TV-seere og en full hall som så på meg. Medspillerne forventet at jeg scoret, kanskje hadde Bjarte Myrhol nesten vridd armen av seg for å skaffe straffekastet. Som utespiller skal du helst score åtte av ti ganger. Det ligger noen forventninger der, sier Tvedten.
Han mener verktøyene han brukte i forberedelsene er like relevante for mennesker som står i utfordrende situasjoner.
Tvedten visualiserte alltid straffesituasjonen kvelden før kamp. Det samme gjorde han i garderoben før han skulle i aksjon. Han lukket øynene i fem-ti minutter og gikk gjennom det som kunne oppstå.
Han så for seg hallen, publikum og lydene, samt keeperen og hvordan han kunne senke eller heve armen.
Han zoomet ut og så seg selv i fugleperspektiv, latet som han satt på tribunen og så Håvard Tvedten ta straffekast.
Etter kamp gikk han strukturert gjennom det som hadde skjedd og så etter forbedringspotensial.
Hvorfor hadde han brent akkurat den straffen? Var han ikke fokusert nok, hadde han ikke ventet nok med i den andre finten? Var balansen på det venstre beinet god nok?
– Jeg hadde en lang samtale med veilederen min om straffekast. Han sa at det er jo det samme som alle mennesker står i. Det kan være vanskelige ting som du må håndtere, enten i privatlivet, på jobb eller andre arenaer.
En annens øye på livet
En av oppgavene Tvedten fikk av sin mentor i forberedelsene til sitt nye liv, var å skrive ned hva det er som har drevet han og gitt energi gjennom livet.
Han fant ut at han fikk mye igjen av å være med andre mennesker og at livet i stor grad hadde vært drevet av lek.
Som håndballspiller hadde han prøvd å skape noe hele tiden, han ville lage triks som folk husket da de dro hjem fra kamp. I tillegg så han seg selv som veldig dedikert.
I løpet av karrièren hadde han lagt om kostholdet fullstendig og endret måten å trene på i jakten på marginer.
Dette var egenskaper han ønsket å spille videre på også i det neste karrièrevalget.
Tvedten mener det var veldig nyttig å få en annens øyne på eget liv, beslutninger og tanker og bli utfordret på det.
Nå gjør han mye av det samme, men fra den andre siden av bordet.
– Jeg utfordrer ledere på deres håndtering av ulike deler av rollen og spør hvorfor de tenker som de gjør. Jeg kjente selv på effekten av hva det kan ha å si, også er jeg vant til å være direkte og ærlig, forteller han.
Tvedten mener samtalene med veileder var viktig for at overgangen til et nytt liv ble så bra. Han tror mange kan undervurdere hvor tøft det kan bli å gi seg med idretten.
Spesielt i Spania så han hvordan utøvere blir hausset opp og dyrket. Han var med da Valladolid vant europacupen for første gang i 2009.
– Hele byen var gul som draktene våre i fire dager. Vi var inne hos kardinalen og presten i kirken. Han satte pokalen oppe med jomfru Maria og korset alle spillerne som kom inn. Vi ble nesten som helgener, det var utrolig spesielt, sier Tvedten.
Nå kommer tilbakemeldingene på en helt annen måte. Etter et foredrag venter det kanskje litt applaus fra en liten gruppe.
– Av og til får jeg små jubelbrøl, og de nyter jeg veldig, smiler han.
Idrettutøveres usynlige kunnskap
I sitt nye yrke deler han mange av erfaringene han har med seg fra et langt liv i toppidretten som metaforer for hvordan man utøver lederrollen.
– Vi lagspillere har mye usynlig kunnskap, noe vi får som vi egentlig ikke er klar over. Jeg sto ute på vingen og var helt avhengig av medspilleren ved siden av meg. Han var også helt avhengig av meg.
– Samtidig var jeg en individuell utøver som måtte prestere for å få gode kontrakter eller komme på landslaget, men det gikk aldri på bekostning av laget. Lagspillere har en ekstradimensjon som er utrolig verdifull for næringslivet.
Hva vi kan lære av straffekastet
En av Tvedtens styrker som spiller var hans gode straffekast. I sin nye jobb lærer han erfaringene fra syvmeterkastene videre til mennesker som har helt andre arenaer de skal prestere på.
– Når dommeren blåste, visste jeg at jeg skulle ta det. Hvordan håndterer du en slik situasjon? Det var 20 kameraer, 1 million TV-seere og en full hall som så på meg. Medspillerne forventet at jeg scoret, kanskje hadde Bjarte Myrhol nesten vridd armen av seg for å skaffe straffekastet. Som utespiller skal du helst score åtte av ti ganger. Det ligger noen forventninger der, sier Tvedten.
Han mener verktøyene han brukte i forberedelsene er like relevante for mennesker som står i utfordrende situasjoner.
Tvedten visualiserte alltid straffesituasjonen kvelden før kamp. Det samme gjorde han i garderoben før han skulle i aksjon. Han lukket øynene i fem-ti minutter og gikk gjennom det som kunne oppstå.
Han så for seg hallen, publikum og lydene, samt keeperen og hvordan han kunne senke eller heve armen.
Han zoomet ut og så seg selv i fugleperspektiv, latet som han satt på tribunen og så Håvard Tvedten ta straffekast.
Etter kamp gikk han strukturert gjennom det som hadde skjedd og så etter forbedringspotensial.
Hvorfor hadde han brent akkurat den straffen? Var han ikke fokusert nok, hadde han ikke ventet nok med i den andre finten? Var balansen på det venstre beinet god nok?
– Jeg hadde en lang samtale med veilederen min om straffekast. Han sa at det er jo det samme som alle mennesker står i. Det kan være vanskelige ting som du må håndtere, enten i privatlivet, på jobb eller andre arenaer.
En annens øye på livet
En av oppgavene Tvedten fikk av sin mentor i forberedelsene til sitt nye liv, var å skrive ned hva det er som har drevet han og gitt energi gjennom livet.
Han fant ut at han fikk mye igjen av å være med andre mennesker og at livet i stor grad hadde vært drevet av lek.
Som håndballspiller hadde han prøvd å skape noe hele tiden, han ville lage triks som folk husket da de dro hjem fra kamp. I tillegg så han seg selv som veldig dedikert.
I løpet av karrièren hadde han lagt om kostholdet fullstendig og endret måten å trene på i jakten på marginer.
Dette var egenskaper han ønsket å spille videre på også i det neste karrièrevalget.
Tvedten mener det var veldig nyttig å få en annens øyne på eget liv, beslutninger og tanker og bli utfordret på det.
Nå gjør han mye av det samme, men fra den andre siden av bordet.
– Jeg utfordrer ledere på deres håndtering av ulike deler av rollen og spør hvorfor de tenker som de gjør. Jeg kjente selv på effekten av hva det kan ha å si, også er jeg vant til å være direkte og ærlig, forteller han.
Tvedten mener samtalene med veileder var viktig for at overgangen til et nytt liv ble så bra. Han tror mange kan undervurdere hvor tøft det kan bli å gi seg med idretten.
Spesielt i Spania så han hvordan utøvere blir hausset opp og dyrket. Han var med da Valladolid vant europacupen for første gang i 2009.
– Hele byen var gul som draktene våre i fire dager. Vi var inne hos kardinalen og presten i kirken. Han satte pokalen oppe med jomfru Maria og korset alle spillerne som kom inn. Vi ble nesten som helgener, det var utrolig spesielt, sier Tvedten.
Nå kommer tilbakemeldingene på en helt annen måte. Etter et foredrag venter det kanskje litt applaus fra en liten gruppe.
– Av og til får jeg små jubelbrøl, og de nyter jeg veldig, smiler han.
Kilde: Aftenposten -FOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix